"Et eventyr å være i båten"

“Hele Norges Helsesista”, blir hun kalt, men egentlig heter hun Tale Maria Krohn Engvik. Vi møtte henne om bord i «Eventyrskuta», en seilbåt av typen Maxi77. Når det kommer til psykisk helse, kan vi si at Tale er ekspert på å løfte blikket, men er hun like god til å løfte blikket også på sjøen?

Foto: Arja Grimstad Ones

Båten er et fristed

Etter en liten ro-tur i «Lille-Sitron» ønsker Tale oss velkommen om bord og viser stolt frem “skuta” som hun har blitt så glad i. Hun klapper opp et lite bord til pc-en og viser oss hvordan hun lager “skute-kontor”.

– Her finner jeg roen. Dette er MITT fristed. Andre strikker eller ordner med planter, mens jeg drar hit og pusler med båten. Jeg ser på meg selv som en hverdagseventyrer. For meg er det et eventyr å være her i båten, enten den bare ligger inntil bøya, eller jeg seiler rundt i Oslofjorden. Jeg er en person som er veldig glad i være med andre, men jeg trenger også å være alene for å lade. Det gjør jeg her.

Tok kurs

Tale hadde absolutt ingen båterfaring før hun kjøpte seg egen båt.

– Jeg kan vel si at kjøpet var et resultat av en deprimerende pandemi og 40-års krisa. En dag fikk jeg bare for meg at jeg skulle kjøpe meg en seilbåt. Jeg tror søsteren min trodde det hadde klikka for meg, sier hun og ler, men jeg var helt fast bestemt.

Selvlært

– Båten er fra 1978, så ett år eldre enn meg. Litt gammel, men ikke så gammel da. Så var det bare å sette i gang og lære seg alt mulig om motor og båtpuss. Jeg syntes det er super gøy å lære nye ting. Dette er ting jeg ikke kunne noen ting om i forkant. Og i år har jeg slipt kjølen med vinkelsliper. Jeg hadde aldri holdt i en vinkelsliper før, men jeg prøvde meg fram og fikk det til. Da føler man på mestring.

Mamma får ikke ta roret

Som fersk båtfører, føler du deg trygg når du er ute og seiler?– Ja, men jeg seiler bare der jeg er kjent og er veldig forsiktig. Jeg seiler jo en del alene og da er det viktig å ha fokus og løfte blikket. Her om dagen hadde jeg med flere i familien. Jeg skulle ordne noen tau og lot mamma ta roret. Etter en kort stund ser jeg at båten styrer rett mot noen holmer. Mamma var tydeligvis mer opptatt av å snakke med de andre, enn å styre. Det funker ikke, så hun får ikke ta roret mer.

– Det er veldig viktig å være oppmerksom. Brått kommer det en i kajakk, eller det er en bøye i vannet eller noen som svømmer. Man må følge med hele tiden. Det er ekstra viktig for meg når jeg seiler også, for med to store seil oppe har jeg mindre sikt - brått dukker det opp noe som var skjult for mitt synsfelt bak seilet. 

Overrasket av kraftig vind

– En gang hadde jeg en skikkelig utfordrende tur. Da var jeg ute og seilte på en solrik dag, like fint som været er nå. Brått endret været seg og det kom kraftig vind som tok tak i seilet. Først var det gøy, for jeg fikk stor fart. Men så ble det i overkant voldsomt og båten lå helt på siden i full fart. Jeg måtte veldig tisse, men kunne jo ikke forlate roret. Så jeg tisset i en bøtte ved siden av meg og kastet det over bord, samtidig som båten lå helt sidelengs.

– Jeg skjønte at jeg måtte få ned seilene. Men hver gang jeg la båten i vindøye og var klar til å ta dem ned, så tok vinden nytt tak i seilet så fort jeg slapp roret. Så måtte jeg starte på nytt, og sånn holdt jeg på i to timer. Jeg så redningsskøyta som kjørte skyttel-trafikk for å hjelpe andre. Jeg vurderte å ringe dem, men jeg tenkte at de hadde nok å gjøre. Også tenkte jeg at det var litt flaut å spørre om hjelp.

– Jeg klarte meg jo. Jeg fikk til slutt seilet ned og lagt til i en nød-havn. Da var jeg helt kaputt og måtte bare legge meg ned. Jeg hadde heller ikke sikret noe inne i båten, så alt lå utover. En krukke med peanøttsmør hadde knust og var smurt godt ut over alt. Men akkurat da måtte jeg bare ligge rett ut og ikke gjøre noe.

Burde ha ringt etter hjelp

Var du redd?

– Nei, jeg var faktisk ikke det. Men det var veldig ubehagelig. Jeg tror at jeg hadde så mye adrenalin i kroppen at jeg hadde mer fokus på oppgaven, enn det å være redd. Men i etterpåklokskap så burde jeg ha ringt etter hjelp. Jeg har jo tenkt på at det kunne ha gått alvorlig galt. Det er jo skummelt å bli så sliten som jeg var, og jeg kunne jo ha falt over bord og ikke hatt noen krefter igjen. Så her har jeg lært. Neste gang skal jeg ringe etter hjelp.

Motorstans

– Jeg måtte bli tauet en gang også. Da fikk jeg motorstopp og var på vei mot et skjær. Jeg ropte på noen båter i nærheten som kom og tauet meg inn til land. Da oppdaget jeg at jeg var tom for bensin, det hadde jeg ikke tenkt på å sjekke. Jeg hadde jo reservetank og alt, sier hun og ler litt av seg selv.

–Dessuten kunne jeg jo også ha kastet ut dreggen, men det tenkte jeg heller ikke på. Så jeg har jo lært en del ting på veien da. Som å alltid sjekke om du har nok bensin på tanken, og kast ut dreggen dersom du får motorstans.

Kunnskap gir trygghet

Hvordan fokus har du på sikkerhet?

–Sikkerhet er viktig. Vi bruker alltid vest. Også frisker vi opp kunnskapen fra i fjor. Kunnskap gir trygghet. Når det går lang tid mellom hver gang man gjør ting, så er det fort å glemme. I år må jeg øve på knuter igjen, for jeg har glemt mye siden i fjor. Og med barna snakker vi om ting som kan skje - uten å skremme dem da. Med mine to barn har vi snakket om hva vi gjør dersom en faller over bord. Jeg har en kasteline i båten, som vi har øvd på å bruke. Jeg har også VHF-radio, så jeg kan spørre etter hjelp. Neste gang - tør jeg kanskje det.

Tips fra Tale

Til sist, hva vil du si til alle som skal på sjøen i sommer?

• Vær til stede – her og nå!
• Be om hjelp (nå tenkte jeg ikke på nød, men fra andre som du har om bord. Mange skal liksom klare alt selv, men det går mye lettere om man samarbeider)
• Frisk opp kunnskapen eller lær deg noe nytt
• Løft blikket og hold fokus
• Sjekk alltid at du har nok bensin!